Hvilken betydning har reklamasjonsfristene for om kjøper kan reklamere på en mangel?

For å i det hele tatt kunne reklamere på bilkjøpet, må man overholde reklamasjonsfristene i Fkjl § 27 og kjl § 32. Hvis disse (absolutte) reklamasjonsfristene ikke overholdes , så er reklamasjonsretten din bortfalt.

Det er også viktig at man reklamerer «innen rimelig tid» ( den relative reklamasjonsfrist) etter at feilen ble oppdaget eller burde blitt oppdaget. Videre at man sender selger en melding om at man vil reklamere, og hva som er grunnlaget for reklamasjonen.

Mange bilkjøpere er veldig «opphengt» i reklamasjons-fristene i forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven og blander tilsynelatende sammen spørsmålene :

• om den foreligger en mangel på bilen som gir grunnlag for reklamasjon på kjøp av bil, med
• om man formelt har anledning til å reklamere ( fremme et krav om reklamasjon) fordi mangelen oppstår innen den nevnte frist

Undertegnede som også privat, er relativt bil-interessert, følger med på en del nettforum rundt bil, og opplever til stadighet at det er veldig fokus på om det er 2 år eller 5 års reklamasjonsfrist, som bileierne oppfatter som helt avgjørende for om de kan reklamere på noe ved bilen eller ikke.

Den eneste betydningen av dette er som nevnt ovenfor det tidsmessige aspektet.

Annonsering på www.finn har trolig noe av skylden for dette. Da man her presiserer at kjøper du bilen av en privatperson, gjelder det 2 års reklamasjonsrett, mens kjøper du av en bilforhandler er det 5 års reklamasjonsrett. Det burde stått reklamasjonsfrist, som er det korrekt. Begrepet «reklamasjonsrett» i denne forbindelse er således noe villedende. Et annet forhold er at svært mange bruktbiler selges med såkalt «som den er»- forbehold og da er terskelen for å kunne reklamere på bilens tilstand at den er vesentlig dårligere enn det kjøper kunne regne med ut fra kjøpsummen og forholdene ellers, og ikke bare at bilen har en mangel, slik www.finn.no formulerer dette.

Mange bileiere gir uttrykk for den utbredte misforståelsen at hvis det er 5 års reklamasjonsrett, så oppfattes dette som om det er garanti på bilen i 5 år, og at alle skjule feil eller mangler som oppstår i denne perioden, plikter selger å utbedre.

En slik oppfatning vil være korrekt, hvis man kjøper en ny bil som også har 5 års garanti, hvor disse 2 fristene dvs. garantitiden og reklamasjonsfristen i Fkjl. er sammenfallende.

Hvis man derimot kjøper en brukt bil hos en forhandler, gjerne med garanti på f.eks. 1 år, så blir det mange frister å holde styr på for bilkjøperne.

For å prøve å oppklare litt begrepene her:

Rettigheter etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven.

Hvis det kan dokumenteres foreligger en mangel ved bilen iht., så har kjøper i kraft loven av visse såkalte mangelsbeføyelser i form av at han kan kreve retting( utbedring), prisavslag eller å få heve kjøpet, samt kreve erstatning.

Disse rettighetene etter forbrukerkjøpsloven er ufravikelige i forhold til kjøper, og disse rettighetene kan bilselger ikke avtale seg bort fra. Prøver han på dette, vil avtalevilkårene være ugyldige, og kjøper er ikke bundet av slike avtalevilkår.

Reklamasjonsfristene i kjl. og fkjl. https://dinbiladvokat.wpengine.com/wp-admin/post.php?post=308&action=edit er bare de tidsmessige yttergrensene for når du kan påberope deg en mangel.

Disse fristreglene styrer bare på hvilket tidspunkt et reklamasjonskrav ikke lenger kan gjøres gjeldende (fordi reklamasjonsretten faller bort).

Det er her det «går fullstendig i ball» for en del bileiere. De glemmer blant annet at vilkåret om bilen må ha en kjøpsrettslig mangel som du må kunne dokumentere, før du kan reklamere.

Etter det jeg observerer, er de bare «opphengt» i om de er innenfor i disse tidsfristene, og enhver feil kan det da «i deres hode» reklameres på.

Kort oppsummert:

At du er innenfor den absolutte reklamasjonsfrist betyr bare at reklamasjonsretten ikke er bortfalt ( dvs. foreldet). For å ha rett til å reklamere må du

1)Kunne påvise/dokumentere at bilen har en «mangel»,

2)Ha reklamert innen rimelig tid og

3) Selger må ikke ha sin utbedringsrett i behold

Blander man i tillegg inn hvorvidt bilen har garanti eller ikke i diskusjonen, så «sauses» dette sammen i en noe «grøtete masse» rettslig sett, hvor det er den enkelte bileiers usvikelige tro på egne ferdigheter innen kjøpsretten som ansees som avgjørende og evt. forsøk på konstruktive innspill for å få til en saklig diskusjon, blir bryskt avvist.

Garanti er en avtale mellom kjøper og selger, hvor selger i en gitt periode f.eks. 1 år skal ha ansvaret for visse mangler som oppstår innen fristen.

I utgp. vil en slik garanti gi kjøper en ekstra trygghet, da den i utgp.  vil gi kjøper flere rettigheter overfor selger, enn det som følger av forbrukerkjøpsloven/kjøpsloven.

Nybilgaranti: Ved nybilgarantier er dette stort sett ikke noe problem, da alle feil unntatt rene slitedeler som bremseklosser o.l. normalt repareres av bilforhandler uten noen større diskusjoner innen nybilgarantiens varighet. Man vurderer ikke da om kjøper har noen rettigheter etter forbrukerkjøpsloven, man bare fikser bilen i henhold til den garantiavtale som er inngått.

Bruktbilgarantier:

Garantiavtalens innhold bestemmer om du har garanti og hvilken dekning denne gir i forhold til oppståtte mangler.  

Her er det mange forskjellige garanti-typer med forskjellige dekning og evt. begrensninger.

Disse garantiordningene gir ofte kjøper en falsk trygghet, da det ofte er tatt svært mange forbehold. Forbrukerklageutvalget har uttalt at hvis en slik garanti ikke gir bedre rettigheter enn etter fkjl. så kan det knapt kalles noen garanti.

Det anbefales derfor å lese disse garantivilkårene grundig, så man vet hvilke feil og mangler garantien dekker.

Trenger du hjelp med en slik sak ta kontakt med oss på 928 95764 eller på epost: olsen@guideadvokat.no